Changing energies.

Hei igjen godtfolk! Dere har nå fått lese en del, (dere som har tatt dere bryet med å lese fra første innlegg vil absolutt få mest ut av det som følger...) dere har fått et inntrykk av hvordan jeg levde. Jeg har prøvd å illustrere så godt jeg har klart hvordan jeg følte jeg hadde det i livet, på flere plan.

 ***

Her hadde jeg gått å gledet meg til å være litt obsternazi, og gå litt imot det min kjære mor hadde lært meg (som virkelig i ettertid har vist seg å være virkelig fornuftige saker..) gjennom sine handlinger. Gode søvnrytmer, sunt kosthold, aktiv livsstil osv osv.. Ho mor hadde fått til detta. På ett eller annet mirakuløst vis.

Så jeg var innstilt på å prøve ut deilige saftige burgere, bensinstasjonpølser av ymse slag, drikke brus når jeg ville, og legge meg når jeg selv hadde lyst. Det hadde jo tross alt vært et fornuftig oppsett på disse tingene før jeg flyttet hjemmefra. Jeg ville ikke føle at jeg "måtte" noe. Og det måtte jeg jo heller ikke.

- Dette er blandt tingene jeg endelig skulle få boltre meg med som jeg ville, når jeg flyttet hjemmefra!

Men det ble nå som det måtte bli da. Med et så kraftig fokus på nettopp å kunne spille pc når og så mye jeg ville, spise mengdene jeg ville, når jeg selv ville, drikke til stadighet... Det utviklet seg som dere har lest tidligere, og med "mye vil ha mer" samt "likt tiltrekker seg likt", kan dere jo se for dere hvor dette gikk.

***

Det gikk ca. hit. Det er nå noen kilo siden...

Men så begynte ting å endre seg. Ganske drastiske endringer. Hvorfor begynte plutselig ting å gå riktig vei i livet mitt? Hva gjorde jeg anderledes?

Jeg stilte om fokusen min. Energien min. Bevisst på noen plan, definitivt ubevisst på andre plan.

Jeg bestemte meg for å gjøre endringer. Den samme måten å tenke på ville bare fått meg nøyaktig der jeg allerede var. Jeg trengte endring. Og jeg ønsket endring velkommen. Ingen som tvang over meg nye syn på ting, Ingen som lurte meg til noe. Jeg formet endringene selv. Put my mind at work.

 

 

 

what the mind can concieve, the mind can achieve.

Jeg tør komme med en så bold og dristig påstand at jeg er ganske smart. Dette er noe folk til stadighet nærmest kjeftet på meg for. "Du bruker ikke en brøkdel av potensialet ditt." "Kaste bort livet sitt på sånn og sånn." "Hvorfor gjør du ikke noe mer med den hjernen du har." - Vel... Jeg hadde det jo tross alt som jeg har skrevet tidligere som "plommen i egget". Men oppdaget plutselig hva de langsiktige konsekvensene kom til å bli, etter jeg plutselig måtte operere ut mandlene mine, grunnet søvnapné og ikke lenger kunne lage sexy kattelyder (nei, ikke "mjau"). - Jeg ville ikke ende som en sleeten kar som kom tidlig i midtlivskrise, fordi helsa "gjett åt skogen" når jeg bikka 30.

Der og da var energien min tiltet på riktig kurs. Fokuset ble å være sunn, optimalisere livsstilen; drastisk og hurtig på visse områder, mer sakte men sikkert på andre. Jeg visste hva jeg skulle ende med, og jeg visste hvorfor. Men hvordan skulle det gå til da? Folk så fremdeles på meg der jeg satt med like uren hud, like lite energi, like lite sixpack, og like lite friskhet i hudfargen.. 

dette var effekten av å endre fokus og energi, bare ett år senere.

Vel, når du vet hva du vil, og hvorfor du vil det; så vises veien plutselig mye klarere. Første og viktigste steg på veien var tatt. Endring av energi. Nytt fokus. Etter dette var gjort, skal jeg love dere at "hvordan" har kommet mer og mer tilsyne etterhvert som jeg har gått. Jeg har blitt mer tilstede, jeg har fått et mye rikere liv. Det både merkes og synes.

***

Og veien fører videre hit...

Slutten - bo og leve bra?

Nå ser jeg selv, at viss jeg skal gå gjennom hver eneste lille sak jeg kunne gjort anderledes i livet, så vil jeg jo aldri komme noe sted her. Så nå vil dere få en slags oppsummering, og bloggen vil i større grad vinkles over til ting som leder mot ultimat frihet, i steden for å fortelle om hvor langt FRA og på vei VEKK fra nettopp dette jeg var.

Andre året på videregående; jeg begynte å spise mye usunt, jeg begynte å røyke, snuse, drikke, spille pc, sjalte ut gym'en på skolen... - Jeg bodde 200 meter fra skolen, på Leira, jobbet på bensinstasjon. Dette var ikke helt bra.
     Dette vedvarte gjennom 3. år på videregående, og forfallet bare tok seg opp. Jeg mistet motivasjon, ble sliten, trøtt, sov over alarmer, vekkeklokker og har faktisk opplevd at læreren min satt på rommet mitt en dag jeg hadde forsovet meg; i ett-to tiden på dagen. Hun var bekymret. Dette var ikke helt bra.
     Jeg hadde ett år på Voss Folkehøgskule, og benyttet den herlige internett-tilkoblingen (Fiber allerede i 06/07!!) til mye WoW-nerding, nedlastning, fortsatte å forsove meg, sove gjennom alarmer, skape bekymring, røyke og snuse (var tilnærmet på "vannvogna" dette året grunnet økonomien).. Nettene ble brukt til å se på serier og filmer med venner til vi sovna i sengen sammen og fikk rare blikk dagen derpå. Dette var ikke helt bra.
     Flyttet tilbake til Valdres, denne gangen; Fagernes. Her skaffet jeg meg jobb som lå ... 7 meter unna der jeg bodde, hvilket ikke akkurat fostret til veeeeeldig mye fysisk aktivitet, selv om jeg kan skryte av å ha gått til og fra jobb i over ett år! Jeg jobbet også på pub i helgene (hit var det hele 400 meter!) i et drøyt års tid denne perioden. Sjonglerte disse ganske heftig, og fucket TOTALT opp døgnrytmen min, da jeg var hardcore gamer i tillegg. Dette var ikke helt bra.
     Etterhvert fikk jeg smaken på å komme meg ut i parken og smake på frisk luft med venner. (Dette var bra.) Da så jeg at alt for mange av disse så utrolig mye friskere ut enn meg. Det så ut som de hadde mer overskudd, mindre ekstra flesk på sidene og rett og slett fungerte bedre. Jeg har hele livet strebet etter å være bra på det jeg gjør. Da skjønte jeg at det jeg kanskje ikke kroppslig sett levde livet så veldig bra. Dette var ikke helt bra.
     Når jeg ikke kunne unnvike inkallelsen til Militæret med at jeg var student, så ville jeg a legen min til å skrive noe lurt, som gjorde at jeg slapp innkallelse. Det ble en knusende dom. Livsstilen min hadde påført meg to sykdommer; Søvnapné og Hypothyreose. Dette var ikke helt bra.

 

Jeg skjønte jeg stod ovefor en tøff oppgave.

Nå våknet jeg. Jeg hadde hele tiden skrytt til venner og bekjente av at jeg hadde tilrettelagt så sinnsykt bra for meg selv. Bodde og levde helt perfekt. Jeg hadde ordnet meg jobb som gjorde at jeg var ferdig og klar til WoW-raids på kvelden til sene nattestimer, som også "gikk bra" siden jeg ikke begynte før 10. Kunne jo tilogmed bestille lunsj på bygget ved siden av (Aroma restaurant og pizzza) og matinntaket på jobb nummer to fikk jeg jo i meg i etasjen under, med rabatt på kebab, burger og det jeg måtte lyste. Perfekt, hva?
     Jeg hadde livets behov dekket innenfor en radius av 500 meter fra senga mi. Og bare innenfor første 100 meters radius hadde jeg; dagligvare, jobb #1, park, strand, vann, pizza, burger, bensinstasjon, vinmonopol og minibank... Det er jo perfekt; sant?! Hehe. Nu vel.

....ikke rart det gikk som det gikk, tenker jeg i ettertid. Now, what to do? Bare å finne frem svenskeknappen å kjøre reboot, og håpe på det beste? Mamma hadde jo tross alt fora inn mye fornuft i barndommen. bare å begynne å bruke det! - Jo før jo heller! La oss nå se hvordan dette gikk.

fortsettelsen - World of Warcraft

Jeg har brukt noen timer på pc-spill opp igjennom. etter jeg vokste fra Worms 2 Demo, en eller annen gang i løpet av ungdomskolen, ca (oops.. :p) så begynte jeg å bli med venner på LAN-partyer og etter jeg ble introdusert for dette var det ikke lange tiden før jeg aktivt satt å spilte Counter Strike, et av tidenes mest spilte FPS-spill (First Person Shooter).

Satt dag ut, og dag inn - med headset på det overdimensjonerte hodet mitt, mikrofonen aktivert, og snek meg rundt for å sørge for at terrorister ikke plantet bomben sin som antiterrorist, eller i motsatt tilfelle, gjøre alt jeg kunne for å få sprengt målet i filler som terrorist. Satt med ørene på stilk, hadde alltid sikte rundt det mest sannsynlige hjørnet en av motstanderene kunne komme, klar for å nøytralisere dem med gevær, pistol, kniv eller granater..

Så kom World of Warcraft, en MMORPG-utvidelse av strategispill-serien Warcraft. MMORPG står for Massive Multiplayer Online Role Playing Game. Jeg var prinsippielt imot WoW, selvom jeg hadde kost meg med Warfcraft-spillene man satt alene med. Jeg hadde bare sett en og annen kamerat spille dette såvidt, og hadde fått inntrykk av at det gikk ut på å gå å la figuren sin drepe den samme datamaskinstyrte tingen om og om igjen, for å få i belønning en bekledning eller et våpen, som gjorde at man litt fortere, litt lettere kunne drepe de samme tingene om igjen, på nytt og igjen og igjen, for så videre å få nye premier, så man kan angripe liiitt kraftigere monstre, så man kan få liiitt bedre utstyr.. Og du tar tegninga? ja. Jeg tenkte det samme. Helt meningsløst. Trenger ikke være "våken" på samme måte som med et FPS. Trenger ikke samme ferdighetene osv.. Tenkte i grunn det egentlig bare var helt nyttesløs bortkastet tidsfordriv..

Så en dag, mot slutten av IT-lærlingetiden til en venn av meg (som hadde fått "bo" hos meg siste par ukene før han flyttet) som var en ihuga WoW-spiller; kommanderer han meg til å prøve å lage meg en karakter, og spille litt mens han skulle en tur avgårde å kjøpe seg en burger med dama si. Når han kom tilbake, etter det jeg vil anta var ca. 10-15 minutters tid, så han litt overrasket på meg, og lurte på om jeg likte det, siden jeg fremdeles satt å spilte. - Burgerturen hadde nemlig tatt noen omveier innom et par forskjellige butikker og litt hit og dit, så det hadde tatt ca. 1,5 time.. ikke 10 minutter. Samme dag, ble samme venn sendt avgårde til Elkjøp, for å kjøpe spillet for meg, og jeg var "hooked".

"Gikk gradene", ble kjent med spillet, ble kjent med spillere, ble kjent de mer komplekse delene av spillets gang og funksjonene man kunne og måtte benytte seg av. Joinet et guild, en gruppe mennesker som sammen skal beseire utfordringer i Azeroth, eventyrverdenen i WoW. "Hooked", hekta... Avhengig.. Det er laget et vesentlig antall avvenningsklinikker for Word of Warcraft-avhengige, allerede.. Når man først er inne i det - sitter der i en helt ny, virtuell verden; uten de samme begrensingene man finner i virkeligheten.... muligheten til å bare koble av... så er det utroooooolig lett å sige inn i en avhengighet. Det tok en stund før jeg ville innrømme at jeg var avhengig. Men jeg var det.

 

Guilden Bratt Flaskeføring, etter å ha beseiret High King Maulgar, i Gruul's Lair. (klikk på bildet for stor variant, og bedre innsyn i taktiske diskusjoner.)

- Jeg angrer ikke på at jeg spilte, og at jeg var så aktiv som jeg var, for det har stimulert kommunikasjonsferdighetene mine, lederskapsevnene mine, trimmet mine logiske ferdigheter, gitt meg mange gode venner jeg har flere år etterpå, og en hel drøss med ekstremt mye MORO i den tiden jeg spilte som verst.

Det må dog nevnes, at disse tingene gikk på bekostning av helse, skole og vitalitet; som indikerer at det er en grunn til at det faktisk er avvenningsklinikker for fenomenet. Jeg har det med å gjøre hva jeg enn begir meg utpå SKIKKELIG. Dette gjaldt også World of Warcraft-spillingen. Og å "gjøre WoW skikkelig" indikerer såkalt 'hardcore' gaming. Hvert bidige sekund det gikk an å oppdrive i løpet av døgnet, ble viss det lot seg fysisk gjøre, brukt til å game WoW, på en eller annen måte. Enten det var for å grinde, queste, raide eller pvp'e, lvl'e opp alt's eller lignende, så var det NOE som alltid var viktigere enn blandt annet:
- fysisk aktivitet
- sosialisering
- sunt kosthold
- god nattesøvn
- skole
...og for å holde ut, ble det også i økende grad:
- konsum av Coca Cola, Battery, kaffe, Red Bull (EKSTRAKT) - (for å holde seg våken lenger)
- inntak av røyk og snus (for å klare å "holde roen" etter overdrevent inntak av det nevnt over)
- pizza-steking (da dette er matretten som kan tilbredes ved å ofre minst mulig tid vekk fra skjermen)

Store deler av eliten i Bratt Flaskeføring viser hvordan man kan ha det supert IRL. (dog muligens litt begrenset kvalitet på inntaket i dette tilfellet.)

Jeg vil ikke gi WoW all skyld for livsstils-sykdommene mine, overvekten og manglende vitalitet, synkende resultater på skolen osv.(selv om det unektelig var en medvirkende faktor).. Derfor jeg begynte med "stasjonsmedarbeider". Jeg vil ikke snakke dritt om WoW. Jeg vil ikke fraråde folk WoW. Jeg storkoste meg med WoW, og kommer til å forsvare de som sitter å spiller dette over snittet mye og lenge. Men jeg vil komme med visse råd, viss du skulle velge å prøve World of Warcraft.

- Det er avhengighetsskapende, vit med deg selv at du kan begrense og kontrollere deg selv.
- Ta deg selv tid til å opprettholde et nogenlunde sunt kosthold.
- Sov når du blir trøtt. Ikke ty til Battery, kaffe, Coca Cola eller lignende.
- Hils på sola, den gir ny giv!
- Dra på en fest i ny og né! Alle trenger å være sosiale også IRL!

Hvis du følger disse enkle rådene, kan du beholde helsa, vitaliteten, kose deg med livet, og sist men ikke minst, spille WoW, ha det ekstremt moro - UTEN å bli som Major Skalle så elegant definerer WoW-spillere i artikkelen under:

- Sport uten Offside: World of Warcraft.

Starten - stasjonsmedarbeider. Aldri mer!

Vil først beklage til de av dere som faktisk kommer med feedback'en som gjør at jeg nå virkelig må ta meg i nakken og skrive et innlegg igen. Jeg kom godt i gang, følte jeg. Så var det brått så mye jeg ville skrive, og skrive om... så jeg fikk en liten sperre, og det begynte å dra veldig ut. Beklager ventetiden, og skal nå komme med nytt innlegg, og lover å gjøre mitt for å vise litt mer prioritering til bloggen. Jeg skal generelt prioritere ting jeg sier jeg prioriterer.. og ikke bare si jeg skal gjøre det :p



Nå har jeg jo skrevet både litt av hvert om hvordan livsstil jeg hadde, søvnrytme, kosthold, og lignende. Jeg har diskutert det mange spurte seg selv om. Var Lavrans bare superlat og giddalaus, eller var han syk?

Nå vil jeg etterhvert prøve å illustrere hvordan det opplevdes å leve som jeg gjorde :p Hvilke resultater det førte med seg, og situasjoner som var medvirkende faktorer til forringet helse. Begynner med et innlegg om tiden som ekstrahjelp på Statoil i Fagernes.

Meg bak disken, som stasjonsmedarbeider!

Min gode venn Carl Frithjof hadde nylig fått seg jobb på Statoil, og jeg fant ut at jeg skulle søke etter for å være like god som han, og få jobben der, samt få en liten ekstra slant å "leve livet" for. Som sagt så gjort, og brått var jeg en stasjonsmedarbeider i en ekstrahjelp-stilling. Ikke vet jeg nøyaktig hva årsaken i alle tilfellene var, men i løpet av svært kort tid, sett fra en arbeidsgivers ståsted, så forsvant det til stadighet ansatte på stasjonen. Mye rullering, og nye folk. Tok ikke mange månedene før jeg var blandt de tre som hadde jobbet lengst på stasjonen.

Samtidig som det var mye nye folk, var det også på en tid da det fremdeles gikk an å kjøpe seg nattmat i byen Fagernes. Dette er såvidt jeg vet ikke mulig lenger. Men på nattevaktene trengte de meg ekstra mye, og jeg tenkte jo fint med meg selv at natteskift er ekstra bra betalt (som jo er tilfelle), og tok på meg det jeg klarte av nattevakter.

Den lengste perioden jeg jobbet i statoil, jobbet jeg hver tirsdag kveld 16:00 til 23/24 ish - og 2-3 skift annenhver helg. Disse skiftene var til å begynne ofte nattevakter og utviklet seg etter hvert til å bli sen+sen+tidlig vakter.

Gjentagende fenomen. (Nyere datostempling, da jeg ikke fant gammelt bilde av meg sovende.)

Med, eller skal vi si - uten døgnrytme fra før, tok jeg på denne typen vakter. Jadda. Lurt. Men de andre vanene jeg hadde, kan det vel sies at det ikke var så rart kroppen min ble sliten. Jeg klarte ikke våkne til tidlig vakt på søndag, om jeg hadde jobbet sen vakt på fredag og lørdag - da jeg ikke sov noe særlig i jobbhelgene mine fra før. Etter senvakt lørdag endte jeg med andre ord opp overraskene ofte, med å la være å sove, for å være sikker på å komme på jobb på søndags-morgenen. Ville jo ikke komme for sent. Så sov jeg heller ut på mandagene, i steden for å gå på skolen. Jada, prioriteringene var i orden.

Skulle utnytte mest mulig tid på pc'n min, og spiste jo da også maten min på Statoil - og det må jeg si, Skulle blitt innført lovverk mot den slags mat!! Ikke bare la jeg på meg 10-15 kilo.. neida, fikk massevis med kviser, og uren stygg hud, og lite ordentlig næring - da det stort sett gikk i ca. 1 kilo med burger/pølse/wrap/pizza hver gang jeg var på jobb. Supplert med 1-3 halvlitere med brus.

Sniker inn her, at det var utrolig artige folk jeg jobbet med, og virkelig trivelig å være på jobb med kollegaene der. Det må nesten nevnes, ja. Men poenget med innlegget her er jo å informere om at dette nok var en stor del av grunnlaget for at helsa mi sviktet under mitt fortsettende nedbrytende mønster...

Lite søvn, ødeleggende arbeidstider, matkonsum av den heller værre sorten, stekefett og vaskemidler innåndet regelmessig, brus, kakao, eksos rett utenfor, fulle folk (da det var nattskift), kømas i rushtider.. Så mange faktorer som var med på å forringe helsa mi.. Så lenge jeg har min vilje nogenlunde i behold, kommer jeg aldri igjen til å jobbe som bensinstasjons-medarbeider, og anbefaler alle som vil ta vare på helsa si, å tenke seg om 2 ganger før de tar den jobben selv. Ødeleggelsene på kroppen har jeg selv kjent, og unner ingen å falle i samme felle. Redd dere mens dere enda kan! :O Det er klart man kan jobbe på bensinstasjon i perioder som student. Holde seg unna maten, og prøve å ta på seg lite nattevakter for egen del. Ikke alle vil ende opp med et forfall som meg. Men så kommer det også flere faktorer for min del. Kommer med disse jevnlig fremover nå, jeg lover!

Jeg vet i alle fall at stasjonsmedarbeider-perioden min på Statoil, og valgene jeg gjorde i kombinasjon med den, i stor grad var med å legge grunnlaget for forringelsen av min egen helse.

More to come!

Søvnapné

Innholdet til dette innlegget vil være stoff hovedsaklig hentet fra sovnapne.no, og omskrevet - da det er utrolig omfattende informasjon på den gitte siden. Mine tilleggskommentarer vil være i kursiv også denne gangen.

Det finnes 2 typer søvnapné. Den såkalte sentral søvnapné oppstår grunnet at signaler mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal. Går ikke videre inn på denne, da jeg hadde den mer vanlige typen selv.

Den vanligste formen for søvnapné er den såkalte obstruktivt søvnapnésyndrom. Når man sover, slapper alle musklene i de øvre luftveiene (nese, munn, svelg og strupehode) godt av. Slapper musklene for mye av kan det føre til at det blir trangt i det øvra luftveiene, og videre føre til at man får en anstrengt pusting under søvn med pustestopp. Flere pustestopp under søvn kan tyde på tilstanden.

Man har lett for å føle seg søvnig, ha konsentrasjonsvansker, oppleve det som vanskelig å tenke klart, får ofte hodepine, og noen opplever til og med impotens. Ikke bare er det pustestopp. Neida... Ofte så er det vanlig å kaste på seg i søvne, og foreta brå bevegelser med armer og bein. Som regel er det de man deler seng med, eller som ofte opplever deg sovende som ender opp med å ligge våken og å være bekymret for pustestopp og lignende.. I tillegg er jo den høylytte snorkingen som følger med sett på som ganske plagsom av de fleste.

Trøtt og sliten, et gjentagende fenomen i perioden 2005-2008.

I mitt tilfelle var det jo en håndfull bekjente som hadde overnattet mye hos meg som faktisk lurte på hva som var galt med meg, og insisterte på at det var noen som ikke stemte. De påstod at jeg slutta å puste om natta, periodisk laaaange pustepauser. Så akkurat i det de skulle sjekke om det faktisk var liv i meg, så kastet jeg på meg og brautet til med et monstersnork igjen.. Dette skjedde flere ganger.

Svært få i min aldersgruppe har søvnapné, da det er en tilstand som forekommer i høyere grad i alderen 30-60. I guess I'm speeecial. Særlig utbredt er tilstanden blandt overvektige menn med kort og kraftig nakke, personer med store mandler og slapp muskulatur i svelget. Det viser seg at jeg hadde store mandler, og var slapp i svelget :p

De forskjellige årsakene til utviklingen av søvnapné leder til forskjellige behandlingsmetoder. Pustemaske, snorkeskinner, - ting som fysisk gjør noe med pustemekanismen om natten. Det finnes ingen medikamenter mot søvnapné. For min del var grunnen som tidligere nevnt - store mandler. Etter undersøkelse i et søvnlaboratorium (polysomnografi) satte bare legene umiddelbart opp en time på kirurgisk. Der opererte dem ut begge mandlene mine - på størrelse med hønseegg begge to. For å få dem ut, så opererte de også vekk drøvelen min, så jeg kan ikke lenger lage sånn sexy kattelyd!

Hvis det ikke gjøres tiltak for å gjøre noe med tilstanden, som for eksempel en operasjon, en vektreduksjon eller lignende, vil problemene vedvare, og som regel forverres. Først og fremst vil dette gå ut over livskvaliteten, da man blir så trøtt på dagen, at man ikke fungerer normalt. Tretthet er jo også farlig, og det kalkuleres med 7 ganger større fare for å være involvert i en trafikkulykke med denne diagnosen.

Hypotyreose

Dette innlegget drar sitt innhold fra NHI (Norsk Helseinformatikk) sine sider. Mine tanker, tilleggskommentarer og meninger vil være i kursiv.

Hypotyreose er en tilstand med nedsatt stoffskifte som følge av nedsatt utskillelse og mengde i blod av stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen. På folkemunne heter tilstanden lavt stoffskifte.

I tidlig fase kan hypotyreose være nesten uten symptomer, og utviklingen kan være langsom og nesten umerkelig, noe den var for meg. Etter hvert blir imidlertid symptomene tydeligere. Symptomene kommer fra ulige organer i kroppen, og sykdommen presenterer seg derfor med betydelig mangfold av ulike symptomer.

Vanskelig å finne bilder av meg fra den tiden, men dette var et vanligere syn enn man skulle tro. (akkurat her fra TG 08, forklarende setting..)

Påvirkning av de mentale funksjoner kan gi depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens, treghet og økt søvnbehov. Av disse merket jeg de som er uthevet med fet skrift. Symptomer fra muskler og skjelett kan være muskelsmerter, leddsmerter, hovne ledd. Huden kan bli tørr og kjølig, neglene sprø og tynne, det kan opptre flekkvist pigmenttap i huden. Fra nervesystemet kan forandringene føre til sykdom i nerver, trykk på nerver, prikkinger i huden og svimmelhet. I øre- og halsområdet kan det oppstå stemmeforandringer, heshet, svimmelhet og øresus. Nedsatt stoffskifte i fordøyelseskanalen kan gi appetittløshet og forstoppelse. I blodet kan det oppstå lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring. Jeg har ikke vært testet for det sistnevnte, så skal ikke si noe om jeg har hatt det eller ikke.Likevel kan du se jeg har erfart mange av symptomene, men da det er så mange av dem som også kan komme til syne kun via latskap, var det lett for meg - som for alle andre - og tro at det var den faktiske årsaken til mine tilfeller.

Fullt utviklet preges sykdomsbildet av tiltaksløshet, treghet i bevegelser, manglende toleranse for kulde, muskelsmerter, leddsmerter, økt søvnbehov, vektøkning, forstoppelse, svimmelhet, prikkinger i huden, håravfall og uklar stemme. I mitt tilfelle tror jeg alt dette bortsett fra dette med kulda, forstoppelse, håravfall og uklar stemme gjorde seg gjeldende. Var ganske kjipt.

Den samlede forekomsten av hypotyreose i befolkningen er 1%. Høyere forekomst jo eldre man blir, og størst andel av de som utvikler tilstanden er kvinner. Under 0,9% er menn.










Vanligvis skyldes hypotyreose svikt i skjoldkjertelen. De vanligste årsakene er betennelse i selve kjertelen, behandling av den motsatte tilstand (høyt stoffskifte), operasjon osg lignende. Jeg har ikke vært utsatt for noe av det de påstår er årsakene til utvikling av sykdommen, men har blitt fortalt at dette er en sykdom som sammen med så mange andre har stor fare for å "gro på en". Altså at livsstilen er den avgjørende faktor.

Symptomene git mistanken om sykdommen, og legen kan undersøke pasienten nærmere og finne bekreftende tilfeller av f. eks. tørr hud, sprø negler, hevelser rundt øynene, sakte hjerterytme, trege reflekser, tregt bevegelsesmønster etc. Ved mistanke tas da en blodprøve som bekrefter diagnosen.

Hormonprøver viser at hyposysens stimulerende hormon (TSH) er forhøyet, og stoffskiftehormon (FT4) er for lavt. Hos mange påvises også såkalte antistoffer (anto-TPO).

Behandlingen består i å erstatte mangelen på tyroksin fra skjoldkjertelen med tyroksin i tablettform (Levaxin). Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet, og derved fjerne symptomene og forhindre komplikasjoner av sykdommen. Dosen justeres ut fra effekten på symptomer og resultatene fra nye hormonprøver. Jeg lurte på hvorfor det ikke bare gikk an å reparere skjoldbruskkjertelen - men det insisterte legen min på at ikke gikk. Han sa i samme samtale at de aller aller fleste har sykdommen resten av livet, men at verdiene kan resultere i noe varierende doser. Mange opplever en knapp endring, individuelt om dette er til det bedre eller værre. Men hans erfaringer tilsa at han forventet at jeg kom til å måtte ta medisiner resten av livet.

Her er Levaxin, som legen sier jeg må ta hver dag, resten av livet.

Kontroll og oppfølging er til og begynne med en gang i kvartalet, og etter stabilisert tilstand - en gang i året. Da måles hormonverdiene ved en blodprøve som tas før dagens dose med Levaxin.

Prognosen ved behandling (daglig inntak av tyroksin i tablettform) er god, og leveutsiktene er de samme som for friske personer.

De fleste former for hypotyreose er livslange tilstander. Hypotyreose kan være forbigående ved betennelse i skjoldbruskkjertelen og for kvinner etter fødselen.

I noen tilfeller overses diagnosen, eller behandlingen neglisjeres. Det kan føre til alvorlig hypotyreose som i en stress-situasjon kan utvikle seg til den livstruende tilstanden myksødemkoma. Selv ble jeg lagt inn på sykehuset etter en hendelse på folkehøgskolen, da jeg akutte smerter i muskler og ledd og disse ikke forsvant. Jeg ble liggende på sykehuset, satt på drypp, og allskens eksperter prøvde å finne ut hva det feilte meg. Det eneste de visste, som jeg informerte om var at jeg hadde hypotyreose. Dette gjorde at en del av dem fryktet myksødemkoma - og ble virkelig preget av situasjonen. Dette sikkert fordi det er oppmot 30%+ dødelighetsrate ved myksødemkoma. Heldigvis viste det seg å "bare" være brysthinnebetennelse - noe som forsåvidt ikke er særlig digg det heller.

Lat og giddalaus, eller alvorlig syk...?

Folk har kommet til meg og lurt på hva som eeeegentlig skjedde på videregående. Jeg var jo slank og lett, frisk og rask - og alltid en av de få som ledet an på turer med klassen, og småjogget opp fjelltopper før alle de andre. Det var første klasse. Da bodde jeg hjemme.

Dette var et vanlig syn i helgene på hybelen min

Etterhvert som jeg levde meg inn i dette forfallet jeg skrev om sist, så førte det med seg at jeg ikke orket å stå opp til skole. Jeg hadde vondt i hodet støtt og stadig.. Jeg var ikke motivert til å gjøre skolerelaterte ting. Mistet enkelt å greit motivasjon generelt til å gjøre "fornuftige" ting. Det er jo klart det er mange definisjoner på hva som er fornuftig for den enkelte. Men for meg endte det opp med å kun være fornuftig å sitte foran en PC, spille et og samme spillet døgnet rundt - og nedprioritere kosthold, døgnrytmer, venner, frisk luft og andre basale behov.

Klarte likevel å "cruise" meg gjennom 2. klasse idrett ganske greit. Største utfordringen var kanskje bedriftsøkonomi, som var ett av mine valgfag. Der hadde jeg nemlig tilgang på PC... med internett. Farlige greier. Bed-øk, som jeg i retrospekt ser tilbake på som et av de desidert enkleste fagene jeg har sittet ved en skolepult for å lære meg - var det faget jeg stod i størst fare for å få strykkarakter i i 2. videregående..

Jeg begynte etterhvert å legge på meg merkbare kilo grunnet det tidligere nevnte kostholdet som stort sett omfattet seg burgere/pølser og/eller pizza, samt meget kaloriinnholdige drikker. Og med merkbare kilo som legger seg på i et så hurtig tempto at det kommer strekkmerker på armene og rundt livet, så blir det drastisk merkbart tyngre å trene.. Det vil si at gymtimene som jeg pleide å storkose meg i bare ble ork. Jeg gjorde det jeg kunne for å slippe å gymme, og ved hver mulighet for "egentrening" - disponering av tiden til å trene på egen måte, så sa jeg til læreren min at jeg ville ut i frisk luft å ta en løpetur. Og så pakket jeg med meg sekken, og gikk 200 meter hjem.

Meg for ca. 2 år siden... Synlige kilo..

Til slutt var jeg så sliten, og følte meg så generelt dårlig tidlig på morgenene, og når det kom til å skulle stille opp for skole i det hele tatt, at jeg til og med kom med unnskyldninger for å ikke være med på klasseturer. Ikke fordi jeg ble mobbet, eller fordi jeg syns det var kjipt på klassetur. Men fordi jeg ikke hadde motivasjon til å pakke sekken, eller klarte å legge meg i tide dagen før så jeg faktisk våknet i tide til bussen gikk.

På slutten av siste året på idrett fikk jeg et ultimatum. Jeg måtte stille opp på alle klasseturer, og felles aktiviteter, samt stille opp på alle timene som gjenstod det året - for å få ståkarakter i faget Aktivitetslære. (Idrettslinjens GYMtime..) Og jeg klarte å forsove meg fordi jeg var så utslitt og ødelagt til den siste felles klasseturen til Vang, der det skulle soves over på skihytta og være aktiviteter i bakken og lignende en helg. Jeg strøk i gym, liksom.. way to go.

Ingen skjønte hvordan jeg hadde endret meg på en måte som kunne føre til dette. Jeg skjønte det ikke selv, og var oppgitt, lei meg og irritert over at jeg bare sov, og at jeg ikke klarte å summe motivasjon til å gjøre en så artig ting som en helgetur til bakken med snowboardet. Jeg elsker jo å stå på snowboard.. Hva var feil med meg?

Mamma hadde sendt inn bekymringsmelding til skolen uten at jeg visste om det før etter hun hadde gjort det. Lærerene trodde jo ikke noe på den - de var jo bare overbevist om at jeg var lat av prinsipp og bare gav totalt faen.

Det var først etter videregående jeg faktisk gikk med på selv å finne ut om det kunne være noe utover latskap som resulterte i at jeg var som jeg var..

Dro til fastlegen, og han fyrte løs med masse spøsrmål, og jeg tok blodprøver i huet og ræva. Nå skulle vi til bunns i detta. Kort tid etter, får jeg hastemelding fra legen, får beskjed om at det er noe galt med stoffskifte mitt. Skjoldbruskkjertelen min klarte ikke skille ut nok av hormonet thyroxin. Fikk utskrevet resept på Levaxin, supplementerende thyroxin i tablett-form. Dette opprettholdt balansen i kroppen, og hjalp noe.

I tillegg til dette ble folk bekymret for meg når de sov over hos meg. Jeg snorket som et UVÆR.. Og så plutselig sluttet jeg å puste. jeg har en håndfull med venner som faktisk ble oppriktig bekymret for at jeg hadde dødd, da jeg var kjent for å snorke heftig - hele tiden, og at jeg plutselig ikke viste livsstegn.




Etter nok bekymringsmeldinger om at folk trodde jeg døde på natta, ble det gjort mer testing. Denne gangen på radiumhospitalet, der jeg ble fylt opp med sånne elektriske mottaksduppeditter, som målte aktivitet her og der.. fikk et slags forkle med en samleboks alle ledningene som jeg måtte sove med på magen.

Dagen etter får jeg beskjed av doktorene som har analysert strekene som går opp og ned på arket på forskjellige steder og med varierende intervaller - at det blir bestilt time for operasjon for å fjerne mandlene mine.. De var så store at de klemte sammen luftrøret mitt, og førte til at jeg slutta å puste opp til flere ganger om natta.

Da sitter jeg der, og vet hva som er grunnen til hvordan jeg har hatt det helsemessig de siste par årene. Hvorfor jeg ikke har orket å gjøre noe "fornuftig", som alle andre. Ha som var grunnen til at jeg ikke klarte å få vekk de ekstra kiloene jeg hadde lagt på meg. Jeg satt brått med en resept for medisiner jeg måtte ta resten av livet for ikke å dø.. Jeg hadde operert ut mandlene, grunnet en tilstand jeg hadde pådratt meg som satt meg i fare for å dø flere gangerhver natt, uten at jeg hadde visst noe om det.

Det spant rundt en del tanker i hodet mitt.. Jeg bestemte meg for at jeg måtte gjøre noe. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor skal jeg gjøre det? Hva er det det egentlig betyr å ha søvnapné? Hva gjør det eeeegentlig med kroppen å ha Hypotyreose?

De neste to innleggene skal gi dere spesifikk informasjon om hva søvnapné og Hypotyreose er, hva symptomene kan være, og mere til! Takk for at du gadd å lese dette - det vil gi det mer grunnleggende forståelse for mine videre valg.. ;)