Starten - stasjonsmedarbeider. Aldri mer!

Vil først beklage til de av dere som faktisk kommer med feedback'en som gjør at jeg nå virkelig må ta meg i nakken og skrive et innlegg igen. Jeg kom godt i gang, følte jeg. Så var det brått så mye jeg ville skrive, og skrive om... så jeg fikk en liten sperre, og det begynte å dra veldig ut. Beklager ventetiden, og skal nå komme med nytt innlegg, og lover å gjøre mitt for å vise litt mer prioritering til bloggen. Jeg skal generelt prioritere ting jeg sier jeg prioriterer.. og ikke bare si jeg skal gjøre det :p



Nå har jeg jo skrevet både litt av hvert om hvordan livsstil jeg hadde, søvnrytme, kosthold, og lignende. Jeg har diskutert det mange spurte seg selv om. Var Lavrans bare superlat og giddalaus, eller var han syk?

Nå vil jeg etterhvert prøve å illustrere hvordan det opplevdes å leve som jeg gjorde :p Hvilke resultater det førte med seg, og situasjoner som var medvirkende faktorer til forringet helse. Begynner med et innlegg om tiden som ekstrahjelp på Statoil i Fagernes.

Meg bak disken, som stasjonsmedarbeider!

Min gode venn Carl Frithjof hadde nylig fått seg jobb på Statoil, og jeg fant ut at jeg skulle søke etter for å være like god som han, og få jobben der, samt få en liten ekstra slant å "leve livet" for. Som sagt så gjort, og brått var jeg en stasjonsmedarbeider i en ekstrahjelp-stilling. Ikke vet jeg nøyaktig hva årsaken i alle tilfellene var, men i løpet av svært kort tid, sett fra en arbeidsgivers ståsted, så forsvant det til stadighet ansatte på stasjonen. Mye rullering, og nye folk. Tok ikke mange månedene før jeg var blandt de tre som hadde jobbet lengst på stasjonen.

Samtidig som det var mye nye folk, var det også på en tid da det fremdeles gikk an å kjøpe seg nattmat i byen Fagernes. Dette er såvidt jeg vet ikke mulig lenger. Men på nattevaktene trengte de meg ekstra mye, og jeg tenkte jo fint med meg selv at natteskift er ekstra bra betalt (som jo er tilfelle), og tok på meg det jeg klarte av nattevakter.

Den lengste perioden jeg jobbet i statoil, jobbet jeg hver tirsdag kveld 16:00 til 23/24 ish - og 2-3 skift annenhver helg. Disse skiftene var til å begynne ofte nattevakter og utviklet seg etter hvert til å bli sen+sen+tidlig vakter.

Gjentagende fenomen. (Nyere datostempling, da jeg ikke fant gammelt bilde av meg sovende.)

Med, eller skal vi si - uten døgnrytme fra før, tok jeg på denne typen vakter. Jadda. Lurt. Men de andre vanene jeg hadde, kan det vel sies at det ikke var så rart kroppen min ble sliten. Jeg klarte ikke våkne til tidlig vakt på søndag, om jeg hadde jobbet sen vakt på fredag og lørdag - da jeg ikke sov noe særlig i jobbhelgene mine fra før. Etter senvakt lørdag endte jeg med andre ord opp overraskene ofte, med å la være å sove, for å være sikker på å komme på jobb på søndags-morgenen. Ville jo ikke komme for sent. Så sov jeg heller ut på mandagene, i steden for å gå på skolen. Jada, prioriteringene var i orden.

Skulle utnytte mest mulig tid på pc'n min, og spiste jo da også maten min på Statoil - og det må jeg si, Skulle blitt innført lovverk mot den slags mat!! Ikke bare la jeg på meg 10-15 kilo.. neida, fikk massevis med kviser, og uren stygg hud, og lite ordentlig næring - da det stort sett gikk i ca. 1 kilo med burger/pølse/wrap/pizza hver gang jeg var på jobb. Supplert med 1-3 halvlitere med brus.

Sniker inn her, at det var utrolig artige folk jeg jobbet med, og virkelig trivelig å være på jobb med kollegaene der. Det må nesten nevnes, ja. Men poenget med innlegget her er jo å informere om at dette nok var en stor del av grunnlaget for at helsa mi sviktet under mitt fortsettende nedbrytende mønster...

Lite søvn, ødeleggende arbeidstider, matkonsum av den heller værre sorten, stekefett og vaskemidler innåndet regelmessig, brus, kakao, eksos rett utenfor, fulle folk (da det var nattskift), kømas i rushtider.. Så mange faktorer som var med på å forringe helsa mi.. Så lenge jeg har min vilje nogenlunde i behold, kommer jeg aldri igjen til å jobbe som bensinstasjons-medarbeider, og anbefaler alle som vil ta vare på helsa si, å tenke seg om 2 ganger før de tar den jobben selv. Ødeleggelsene på kroppen har jeg selv kjent, og unner ingen å falle i samme felle. Redd dere mens dere enda kan! :O Det er klart man kan jobbe på bensinstasjon i perioder som student. Holde seg unna maten, og prøve å ta på seg lite nattevakter for egen del. Ikke alle vil ende opp med et forfall som meg. Men så kommer det også flere faktorer for min del. Kommer med disse jevnlig fremover nå, jeg lover!

Jeg vet i alle fall at stasjonsmedarbeider-perioden min på Statoil, og valgene jeg gjorde i kombinasjon med den, i stor grad var med å legge grunnlaget for forringelsen av min egen helse.

More to come!