Starten - stasjonsmedarbeider. Aldri mer!

Vil først beklage til de av dere som faktisk kommer med feedback'en som gjør at jeg nå virkelig må ta meg i nakken og skrive et innlegg igen. Jeg kom godt i gang, følte jeg. Så var det brått så mye jeg ville skrive, og skrive om... så jeg fikk en liten sperre, og det begynte å dra veldig ut. Beklager ventetiden, og skal nå komme med nytt innlegg, og lover å gjøre mitt for å vise litt mer prioritering til bloggen. Jeg skal generelt prioritere ting jeg sier jeg prioriterer.. og ikke bare si jeg skal gjøre det :p



Nå har jeg jo skrevet både litt av hvert om hvordan livsstil jeg hadde, søvnrytme, kosthold, og lignende. Jeg har diskutert det mange spurte seg selv om. Var Lavrans bare superlat og giddalaus, eller var han syk?

Nå vil jeg etterhvert prøve å illustrere hvordan det opplevdes å leve som jeg gjorde :p Hvilke resultater det førte med seg, og situasjoner som var medvirkende faktorer til forringet helse. Begynner med et innlegg om tiden som ekstrahjelp på Statoil i Fagernes.

Meg bak disken, som stasjonsmedarbeider!

Min gode venn Carl Frithjof hadde nylig fått seg jobb på Statoil, og jeg fant ut at jeg skulle søke etter for å være like god som han, og få jobben der, samt få en liten ekstra slant å "leve livet" for. Som sagt så gjort, og brått var jeg en stasjonsmedarbeider i en ekstrahjelp-stilling. Ikke vet jeg nøyaktig hva årsaken i alle tilfellene var, men i løpet av svært kort tid, sett fra en arbeidsgivers ståsted, så forsvant det til stadighet ansatte på stasjonen. Mye rullering, og nye folk. Tok ikke mange månedene før jeg var blandt de tre som hadde jobbet lengst på stasjonen.

Samtidig som det var mye nye folk, var det også på en tid da det fremdeles gikk an å kjøpe seg nattmat i byen Fagernes. Dette er såvidt jeg vet ikke mulig lenger. Men på nattevaktene trengte de meg ekstra mye, og jeg tenkte jo fint med meg selv at natteskift er ekstra bra betalt (som jo er tilfelle), og tok på meg det jeg klarte av nattevakter.

Den lengste perioden jeg jobbet i statoil, jobbet jeg hver tirsdag kveld 16:00 til 23/24 ish - og 2-3 skift annenhver helg. Disse skiftene var til å begynne ofte nattevakter og utviklet seg etter hvert til å bli sen+sen+tidlig vakter.

Gjentagende fenomen. (Nyere datostempling, da jeg ikke fant gammelt bilde av meg sovende.)

Med, eller skal vi si - uten døgnrytme fra før, tok jeg på denne typen vakter. Jadda. Lurt. Men de andre vanene jeg hadde, kan det vel sies at det ikke var så rart kroppen min ble sliten. Jeg klarte ikke våkne til tidlig vakt på søndag, om jeg hadde jobbet sen vakt på fredag og lørdag - da jeg ikke sov noe særlig i jobbhelgene mine fra før. Etter senvakt lørdag endte jeg med andre ord opp overraskene ofte, med å la være å sove, for å være sikker på å komme på jobb på søndags-morgenen. Ville jo ikke komme for sent. Så sov jeg heller ut på mandagene, i steden for å gå på skolen. Jada, prioriteringene var i orden.

Skulle utnytte mest mulig tid på pc'n min, og spiste jo da også maten min på Statoil - og det må jeg si, Skulle blitt innført lovverk mot den slags mat!! Ikke bare la jeg på meg 10-15 kilo.. neida, fikk massevis med kviser, og uren stygg hud, og lite ordentlig næring - da det stort sett gikk i ca. 1 kilo med burger/pølse/wrap/pizza hver gang jeg var på jobb. Supplert med 1-3 halvlitere med brus.

Sniker inn her, at det var utrolig artige folk jeg jobbet med, og virkelig trivelig å være på jobb med kollegaene der. Det må nesten nevnes, ja. Men poenget med innlegget her er jo å informere om at dette nok var en stor del av grunnlaget for at helsa mi sviktet under mitt fortsettende nedbrytende mønster...

Lite søvn, ødeleggende arbeidstider, matkonsum av den heller værre sorten, stekefett og vaskemidler innåndet regelmessig, brus, kakao, eksos rett utenfor, fulle folk (da det var nattskift), kømas i rushtider.. Så mange faktorer som var med på å forringe helsa mi.. Så lenge jeg har min vilje nogenlunde i behold, kommer jeg aldri igjen til å jobbe som bensinstasjons-medarbeider, og anbefaler alle som vil ta vare på helsa si, å tenke seg om 2 ganger før de tar den jobben selv. Ødeleggelsene på kroppen har jeg selv kjent, og unner ingen å falle i samme felle. Redd dere mens dere enda kan! :O Det er klart man kan jobbe på bensinstasjon i perioder som student. Holde seg unna maten, og prøve å ta på seg lite nattevakter for egen del. Ikke alle vil ende opp med et forfall som meg. Men så kommer det også flere faktorer for min del. Kommer med disse jevnlig fremover nå, jeg lover!

Jeg vet i alle fall at stasjonsmedarbeider-perioden min på Statoil, og valgene jeg gjorde i kombinasjon med den, i stor grad var med å legge grunnlaget for forringelsen av min egen helse.

More to come!

Søvnapné

Innholdet til dette innlegget vil være stoff hovedsaklig hentet fra sovnapne.no, og omskrevet - da det er utrolig omfattende informasjon på den gitte siden. Mine tilleggskommentarer vil være i kursiv også denne gangen.

Det finnes 2 typer søvnapné. Den såkalte sentral søvnapné oppstår grunnet at signaler mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal. Går ikke videre inn på denne, da jeg hadde den mer vanlige typen selv.

Den vanligste formen for søvnapné er den såkalte obstruktivt søvnapnésyndrom. Når man sover, slapper alle musklene i de øvre luftveiene (nese, munn, svelg og strupehode) godt av. Slapper musklene for mye av kan det føre til at det blir trangt i det øvra luftveiene, og videre føre til at man får en anstrengt pusting under søvn med pustestopp. Flere pustestopp under søvn kan tyde på tilstanden.

Man har lett for å føle seg søvnig, ha konsentrasjonsvansker, oppleve det som vanskelig å tenke klart, får ofte hodepine, og noen opplever til og med impotens. Ikke bare er det pustestopp. Neida... Ofte så er det vanlig å kaste på seg i søvne, og foreta brå bevegelser med armer og bein. Som regel er det de man deler seng med, eller som ofte opplever deg sovende som ender opp med å ligge våken og å være bekymret for pustestopp og lignende.. I tillegg er jo den høylytte snorkingen som følger med sett på som ganske plagsom av de fleste.

Trøtt og sliten, et gjentagende fenomen i perioden 2005-2008.

I mitt tilfelle var det jo en håndfull bekjente som hadde overnattet mye hos meg som faktisk lurte på hva som var galt med meg, og insisterte på at det var noen som ikke stemte. De påstod at jeg slutta å puste om natta, periodisk laaaange pustepauser. Så akkurat i det de skulle sjekke om det faktisk var liv i meg, så kastet jeg på meg og brautet til med et monstersnork igjen.. Dette skjedde flere ganger.

Svært få i min aldersgruppe har søvnapné, da det er en tilstand som forekommer i høyere grad i alderen 30-60. I guess I'm speeecial. Særlig utbredt er tilstanden blandt overvektige menn med kort og kraftig nakke, personer med store mandler og slapp muskulatur i svelget. Det viser seg at jeg hadde store mandler, og var slapp i svelget :p

De forskjellige årsakene til utviklingen av søvnapné leder til forskjellige behandlingsmetoder. Pustemaske, snorkeskinner, - ting som fysisk gjør noe med pustemekanismen om natten. Det finnes ingen medikamenter mot søvnapné. For min del var grunnen som tidligere nevnt - store mandler. Etter undersøkelse i et søvnlaboratorium (polysomnografi) satte bare legene umiddelbart opp en time på kirurgisk. Der opererte dem ut begge mandlene mine - på størrelse med hønseegg begge to. For å få dem ut, så opererte de også vekk drøvelen min, så jeg kan ikke lenger lage sånn sexy kattelyd!

Hvis det ikke gjøres tiltak for å gjøre noe med tilstanden, som for eksempel en operasjon, en vektreduksjon eller lignende, vil problemene vedvare, og som regel forverres. Først og fremst vil dette gå ut over livskvaliteten, da man blir så trøtt på dagen, at man ikke fungerer normalt. Tretthet er jo også farlig, og det kalkuleres med 7 ganger større fare for å være involvert i en trafikkulykke med denne diagnosen.

Hypotyreose

Dette innlegget drar sitt innhold fra NHI (Norsk Helseinformatikk) sine sider. Mine tanker, tilleggskommentarer og meninger vil være i kursiv.

Hypotyreose er en tilstand med nedsatt stoffskifte som følge av nedsatt utskillelse og mengde i blod av stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen. På folkemunne heter tilstanden lavt stoffskifte.

I tidlig fase kan hypotyreose være nesten uten symptomer, og utviklingen kan være langsom og nesten umerkelig, noe den var for meg. Etter hvert blir imidlertid symptomene tydeligere. Symptomene kommer fra ulige organer i kroppen, og sykdommen presenterer seg derfor med betydelig mangfold av ulike symptomer.

Vanskelig å finne bilder av meg fra den tiden, men dette var et vanligere syn enn man skulle tro. (akkurat her fra TG 08, forklarende setting..)

Påvirkning av de mentale funksjoner kan gi depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens, treghet og økt søvnbehov. Av disse merket jeg de som er uthevet med fet skrift. Symptomer fra muskler og skjelett kan være muskelsmerter, leddsmerter, hovne ledd. Huden kan bli tørr og kjølig, neglene sprø og tynne, det kan opptre flekkvist pigmenttap i huden. Fra nervesystemet kan forandringene føre til sykdom i nerver, trykk på nerver, prikkinger i huden og svimmelhet. I øre- og halsområdet kan det oppstå stemmeforandringer, heshet, svimmelhet og øresus. Nedsatt stoffskifte i fordøyelseskanalen kan gi appetittløshet og forstoppelse. I blodet kan det oppstå lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring. Jeg har ikke vært testet for det sistnevnte, så skal ikke si noe om jeg har hatt det eller ikke.Likevel kan du se jeg har erfart mange av symptomene, men da det er så mange av dem som også kan komme til syne kun via latskap, var det lett for meg - som for alle andre - og tro at det var den faktiske årsaken til mine tilfeller.

Fullt utviklet preges sykdomsbildet av tiltaksløshet, treghet i bevegelser, manglende toleranse for kulde, muskelsmerter, leddsmerter, økt søvnbehov, vektøkning, forstoppelse, svimmelhet, prikkinger i huden, håravfall og uklar stemme. I mitt tilfelle tror jeg alt dette bortsett fra dette med kulda, forstoppelse, håravfall og uklar stemme gjorde seg gjeldende. Var ganske kjipt.

Den samlede forekomsten av hypotyreose i befolkningen er 1%. Høyere forekomst jo eldre man blir, og størst andel av de som utvikler tilstanden er kvinner. Under 0,9% er menn.










Vanligvis skyldes hypotyreose svikt i skjoldkjertelen. De vanligste årsakene er betennelse i selve kjertelen, behandling av den motsatte tilstand (høyt stoffskifte), operasjon osg lignende. Jeg har ikke vært utsatt for noe av det de påstår er årsakene til utvikling av sykdommen, men har blitt fortalt at dette er en sykdom som sammen med så mange andre har stor fare for å "gro på en". Altså at livsstilen er den avgjørende faktor.

Symptomene git mistanken om sykdommen, og legen kan undersøke pasienten nærmere og finne bekreftende tilfeller av f. eks. tørr hud, sprø negler, hevelser rundt øynene, sakte hjerterytme, trege reflekser, tregt bevegelsesmønster etc. Ved mistanke tas da en blodprøve som bekrefter diagnosen.

Hormonprøver viser at hyposysens stimulerende hormon (TSH) er forhøyet, og stoffskiftehormon (FT4) er for lavt. Hos mange påvises også såkalte antistoffer (anto-TPO).

Behandlingen består i å erstatte mangelen på tyroksin fra skjoldkjertelen med tyroksin i tablettform (Levaxin). Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet, og derved fjerne symptomene og forhindre komplikasjoner av sykdommen. Dosen justeres ut fra effekten på symptomer og resultatene fra nye hormonprøver. Jeg lurte på hvorfor det ikke bare gikk an å reparere skjoldbruskkjertelen - men det insisterte legen min på at ikke gikk. Han sa i samme samtale at de aller aller fleste har sykdommen resten av livet, men at verdiene kan resultere i noe varierende doser. Mange opplever en knapp endring, individuelt om dette er til det bedre eller værre. Men hans erfaringer tilsa at han forventet at jeg kom til å måtte ta medisiner resten av livet.

Her er Levaxin, som legen sier jeg må ta hver dag, resten av livet.

Kontroll og oppfølging er til og begynne med en gang i kvartalet, og etter stabilisert tilstand - en gang i året. Da måles hormonverdiene ved en blodprøve som tas før dagens dose med Levaxin.

Prognosen ved behandling (daglig inntak av tyroksin i tablettform) er god, og leveutsiktene er de samme som for friske personer.

De fleste former for hypotyreose er livslange tilstander. Hypotyreose kan være forbigående ved betennelse i skjoldbruskkjertelen og for kvinner etter fødselen.

I noen tilfeller overses diagnosen, eller behandlingen neglisjeres. Det kan føre til alvorlig hypotyreose som i en stress-situasjon kan utvikle seg til den livstruende tilstanden myksødemkoma. Selv ble jeg lagt inn på sykehuset etter en hendelse på folkehøgskolen, da jeg akutte smerter i muskler og ledd og disse ikke forsvant. Jeg ble liggende på sykehuset, satt på drypp, og allskens eksperter prøvde å finne ut hva det feilte meg. Det eneste de visste, som jeg informerte om var at jeg hadde hypotyreose. Dette gjorde at en del av dem fryktet myksødemkoma - og ble virkelig preget av situasjonen. Dette sikkert fordi det er oppmot 30%+ dødelighetsrate ved myksødemkoma. Heldigvis viste det seg å "bare" være brysthinnebetennelse - noe som forsåvidt ikke er særlig digg det heller.

Lat og giddalaus, eller alvorlig syk...?

Folk har kommet til meg og lurt på hva som eeeegentlig skjedde på videregående. Jeg var jo slank og lett, frisk og rask - og alltid en av de få som ledet an på turer med klassen, og småjogget opp fjelltopper før alle de andre. Det var første klasse. Da bodde jeg hjemme.

Dette var et vanlig syn i helgene på hybelen min

Etterhvert som jeg levde meg inn i dette forfallet jeg skrev om sist, så førte det med seg at jeg ikke orket å stå opp til skole. Jeg hadde vondt i hodet støtt og stadig.. Jeg var ikke motivert til å gjøre skolerelaterte ting. Mistet enkelt å greit motivasjon generelt til å gjøre "fornuftige" ting. Det er jo klart det er mange definisjoner på hva som er fornuftig for den enkelte. Men for meg endte det opp med å kun være fornuftig å sitte foran en PC, spille et og samme spillet døgnet rundt - og nedprioritere kosthold, døgnrytmer, venner, frisk luft og andre basale behov.

Klarte likevel å "cruise" meg gjennom 2. klasse idrett ganske greit. Største utfordringen var kanskje bedriftsøkonomi, som var ett av mine valgfag. Der hadde jeg nemlig tilgang på PC... med internett. Farlige greier. Bed-øk, som jeg i retrospekt ser tilbake på som et av de desidert enkleste fagene jeg har sittet ved en skolepult for å lære meg - var det faget jeg stod i størst fare for å få strykkarakter i i 2. videregående..

Jeg begynte etterhvert å legge på meg merkbare kilo grunnet det tidligere nevnte kostholdet som stort sett omfattet seg burgere/pølser og/eller pizza, samt meget kaloriinnholdige drikker. Og med merkbare kilo som legger seg på i et så hurtig tempto at det kommer strekkmerker på armene og rundt livet, så blir det drastisk merkbart tyngre å trene.. Det vil si at gymtimene som jeg pleide å storkose meg i bare ble ork. Jeg gjorde det jeg kunne for å slippe å gymme, og ved hver mulighet for "egentrening" - disponering av tiden til å trene på egen måte, så sa jeg til læreren min at jeg ville ut i frisk luft å ta en løpetur. Og så pakket jeg med meg sekken, og gikk 200 meter hjem.

Meg for ca. 2 år siden... Synlige kilo..

Til slutt var jeg så sliten, og følte meg så generelt dårlig tidlig på morgenene, og når det kom til å skulle stille opp for skole i det hele tatt, at jeg til og med kom med unnskyldninger for å ikke være med på klasseturer. Ikke fordi jeg ble mobbet, eller fordi jeg syns det var kjipt på klassetur. Men fordi jeg ikke hadde motivasjon til å pakke sekken, eller klarte å legge meg i tide dagen før så jeg faktisk våknet i tide til bussen gikk.

På slutten av siste året på idrett fikk jeg et ultimatum. Jeg måtte stille opp på alle klasseturer, og felles aktiviteter, samt stille opp på alle timene som gjenstod det året - for å få ståkarakter i faget Aktivitetslære. (Idrettslinjens GYMtime..) Og jeg klarte å forsove meg fordi jeg var så utslitt og ødelagt til den siste felles klasseturen til Vang, der det skulle soves over på skihytta og være aktiviteter i bakken og lignende en helg. Jeg strøk i gym, liksom.. way to go.

Ingen skjønte hvordan jeg hadde endret meg på en måte som kunne føre til dette. Jeg skjønte det ikke selv, og var oppgitt, lei meg og irritert over at jeg bare sov, og at jeg ikke klarte å summe motivasjon til å gjøre en så artig ting som en helgetur til bakken med snowboardet. Jeg elsker jo å stå på snowboard.. Hva var feil med meg?

Mamma hadde sendt inn bekymringsmelding til skolen uten at jeg visste om det før etter hun hadde gjort det. Lærerene trodde jo ikke noe på den - de var jo bare overbevist om at jeg var lat av prinsipp og bare gav totalt faen.

Det var først etter videregående jeg faktisk gikk med på selv å finne ut om det kunne være noe utover latskap som resulterte i at jeg var som jeg var..

Dro til fastlegen, og han fyrte løs med masse spøsrmål, og jeg tok blodprøver i huet og ræva. Nå skulle vi til bunns i detta. Kort tid etter, får jeg hastemelding fra legen, får beskjed om at det er noe galt med stoffskifte mitt. Skjoldbruskkjertelen min klarte ikke skille ut nok av hormonet thyroxin. Fikk utskrevet resept på Levaxin, supplementerende thyroxin i tablett-form. Dette opprettholdt balansen i kroppen, og hjalp noe.

I tillegg til dette ble folk bekymret for meg når de sov over hos meg. Jeg snorket som et UVÆR.. Og så plutselig sluttet jeg å puste. jeg har en håndfull med venner som faktisk ble oppriktig bekymret for at jeg hadde dødd, da jeg var kjent for å snorke heftig - hele tiden, og at jeg plutselig ikke viste livsstegn.




Etter nok bekymringsmeldinger om at folk trodde jeg døde på natta, ble det gjort mer testing. Denne gangen på radiumhospitalet, der jeg ble fylt opp med sånne elektriske mottaksduppeditter, som målte aktivitet her og der.. fikk et slags forkle med en samleboks alle ledningene som jeg måtte sove med på magen.

Dagen etter får jeg beskjed av doktorene som har analysert strekene som går opp og ned på arket på forskjellige steder og med varierende intervaller - at det blir bestilt time for operasjon for å fjerne mandlene mine.. De var så store at de klemte sammen luftrøret mitt, og førte til at jeg slutta å puste opp til flere ganger om natta.

Da sitter jeg der, og vet hva som er grunnen til hvordan jeg har hatt det helsemessig de siste par årene. Hvorfor jeg ikke har orket å gjøre noe "fornuftig", som alle andre. Ha som var grunnen til at jeg ikke klarte å få vekk de ekstra kiloene jeg hadde lagt på meg. Jeg satt brått med en resept for medisiner jeg måtte ta resten av livet for ikke å dø.. Jeg hadde operert ut mandlene, grunnet en tilstand jeg hadde pådratt meg som satt meg i fare for å dø flere gangerhver natt, uten at jeg hadde visst noe om det.

Det spant rundt en del tanker i hodet mitt.. Jeg bestemte meg for at jeg måtte gjøre noe. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor skal jeg gjøre det? Hva er det det egentlig betyr å ha søvnapné? Hva gjør det eeeegentlig med kroppen å ha Hypotyreose?

De neste to innleggene skal gi dere spesifikk informasjon om hva søvnapné og Hypotyreose er, hva symptomene kan være, og mere til! Takk for at du gadd å lese dette - det vil gi det mer grunnleggende forståelse for mine videre valg.. ;)

Forfallet, illustrated

Oppveksten setter jo sine spor i alle og enhve. Og det den vise far, eller kloke mor sier mens du klatrer din vei oppover utdanningsstigen fra barneskole, gjennom mellomtrinnet, videre ut ungdomskolen, og til "slutt" videregående - vil mange forhåpentligvis etter noen år alene oppdage hadde mye mer fornuft enn da man fikk høre det i oppveksten.

Utsagn jeg snakker om er jo så klart evig mange å velge mellom, men et lite utdrag kan jo være; "tenk på hvordan du vil andre skal være med deg, og prøv å være sånn mot dem", "viktig med grønnsaker", "ta vare på vennene dine", "skaff deg egne meninger", "vær deg selv", "ikke ødelegg for andre", "hør på det folk har å si", "vis respekt ovenfor andre"... dette er jo bare ett knippe.

Jeg bet meg merke i dette med å "være seg selv" og å "skaffe egne meninger". Når jeg flyttet hjemmefra for første gang omfavnet jeg dette i en vel stor grad.. Noe som resulterte i heller uønskede resultater. Jeg skulle bare gjøre ting på min måte, og i alle fall ikke være så "svak" at jeg hørte på råd og tips fra andre. Jeg visste best selv. Uansett.

Dette førte med seg en relativt ekstrem mengde tid foran en skjerm, hovedsaklig data-maskinen. I en sittestilling som ikke var videre sunn for ryggen. Jeg fant ut at det var mye kjappere å bare varme opp noen pølser i panna, eller slenge en pizza i ovnen - enn å driver å lage masse mat med kjeler og panner og styr.

Etterhvert fikk jeg jo også smaken på å feste litt, og ble interessert i å teste grenser for hvor fort og mye det gikk an å drikke.. I tillegg til dette skulle jeg selv gjøre meg opp min egen mening om røyk, snus osv osv. Ikke høre på noe mammaen allerede hadde bestemt seg før. Du ser tegninga.. Skal ikke dra det ut i det lange og det brede...

Kort oppsummering av hva dette utviklet seg til følger (kall det et slags utgangspunkt):

Døgnrytme, kosthold, skole/jobb, fritidsdisponering er viktige stikkord jeg vil ta utgangspunkt i. Jeg hadde ikke døgnrytme. Det var ikke bare sånn som alle tenker, "dårlig døgnrytme" - det var virkelig ikke rytme. Kosthold var forsåvidt etterhvert ganske rutinebelagt, men rutinene var heller suboptimale. Spise berg av mat 2-3 ganger i uken - og da kun pizza, burgere eller pølser. Skole var til tider nedprioritert, da jeg satt oppe så langt utover natta at jeg ikke våkna av alarmen. Kom meg alltid på jobb da, men hendte jo titt og ofte jeg jobbet nattevakter - og det tar på.. Tiden jeg hadde til overs etter å ha sovet (minimalt), spist (i ny og ne) og vært på skole (inniblandt) og jobb (nå og da) - tilbrakte jeg ENTEN ved å konsumere store mengder alkohol, snus og røyk ute sammen med venner på fest, ELLER ved å sitte rett opp og ned foran en pc-skjerm mens jeg i TILLEGG konsumerte store mengder snus, røyk og til tider alkohol.

En helt vanlig uke kunne gå for seg ca. som dette... Mandag ville jeg mest sannsynligvis ikke rekke skolen, da jeg hadde tømt alt av energi og fått minimalt med søvn, enten jeg var på jobb på statoil, og spiste 2-3burgere eller 4-5 pølser, eller en kombinasjon i løpet av et skift.. eller om jeg satt rett opp og ned foran pc'n og gjorde alt jeg kunne for å ikke sovne. våkne på mandagen i 1300-1500 tiden en gang, uten å ha enset at vekkerklokken ringte i det hele tatt. "jaja, gått glipp av skolen uansett, så bare å sette seg ned foran pc'n igjen da.." - så kom tirsdag. Kanskje jeg kom meg på skolen da. Så jobbe sen vakt samme dag på statoil, og få i meg ukens første måltid på jobb(burgere/pølser). Etterfulgt av å komme meg i seng i 2-3 tiden og stå opp rundt 12. Rushe på skolen da (onsdag) og kanskje få med meg noe. Tilbake foran pc'n og faktisk få med meg skolen fra morgenen, og ta fri siste halvdel (da det var 'egendisponering' av tid siste halve dagen). Hjem til nikotin og koffein.. Mulig jeg dytta i meg en pakke ostepølser, eller et par grandiser på torsdagen. Så kom fredagen, hvor jeg ofte klarte å komme meg på skolen, om mulig litt forsinka. Etter den var ferdig bar det rett hjem til pc'n igjen kanskje til og med sove ut litt først, for å orke å sitte oppe lengst mulig utover senere i helga. sove tilsammen 5-6 timer fra fredag til søndag, og sove ut ut gjennom mandagen som igjen ofte resulterte i fravær på skolen den dagen. Hadde jeg jobb, så var det jo jobb kveld fredag, hjem, pc, sove, jobb kveld lørdag, hjem, pc - ikke sove - jobb søndag morgen .. hjem pc - sovne og sove ut mandag og våkna kanskje utpå ettermiddagen 16-1800 en gang..

Det ble sånn grunnet utvikling av hypothyreose og søvnapné. Sykdomstilstander jeg ikke visste at jeg hadde selv - før helt slutten av 3. videregående, da jeg fikk stadfestet hypotyreose (lavt stoffskifte). Et drøyt år etter fikk jeg stadfestet søvnapné. Tilstander/diagnoser jeg pådro meg grunnet livsstilen jeg levde, som innebar 3-4 måltider i uka (3-4000 kalorier per måltid), en del liter coca-cola, en del liter pils, 2-3 20-pakk med røyk, 2-3 bokser med snus.. 0 aktivitet, 100% sitte å råtne... Joda, og sånn gikk nå ukene, og månedene..

Skal komme med et eget innlegg som omfatter søvnapné og hypotheriose.. kjip kombinasjon..

Men her har du ett slags utgangspunkt! Den generelle helsetilstanden min var heller skrantende. More to come ;)

Litt Bakgrunn....

Hei, alle sammen :D

Noen av dere kjenner meg, andre gjør det kanskje ikke. Men jeg vil legge tilrette for at alle som er interessert, skal føle seg hjemme når de leser.. Velkommen til min aktive blogg!

Grunnen til at jeg vil skrive denne bloggen, er at jeg har funnet ut hvordan jeg vil at livet mitt skal se ut. Jeg har funnet ut hvorfor jeg vil at det skal være akkurat som jeg ser for meg i hodet mitt. Jeg gjør stadig nye valg som skal lede meg nærmeret målet mitt.

Denne bloggen skal presentere dere for en del bakgrunnsinformasjon, som vil komme jevnlig, men være "gammelt nytt" for en del av dere. Men jeg har et ønske om at så mye som mulig av det som ligger til grunn for mine oppdagelser og valg kommer frem i lyset, få folk har muligheten til å sette seg litt mer inn i hvordan det har vært, er, og kommer til å være å være meg.

Det vil være innlegg som kan skape en vekker for de aller fleste, tror jeg. Med tanke på litt av hvert... ;)

Men da inviterer jeg deg herved til å slå følge, og holde deg oppdatert på hva jeg har vært gjennom, har gjort av valg, og hvordan jeg kommer meg til målet - total frihet når det gjelder å ha tid til overs til meg selv og familie, holde meg frisk og rask resten av livet, og å være økonomisk uavhengig, så jeg har muligheten til å leve som jeg vil.