fortsettelsen - World of Warcraft

Jeg har brukt noen timer på pc-spill opp igjennom. etter jeg vokste fra Worms 2 Demo, en eller annen gang i løpet av ungdomskolen, ca (oops.. :p) så begynte jeg å bli med venner på LAN-partyer og etter jeg ble introdusert for dette var det ikke lange tiden før jeg aktivt satt å spilte Counter Strike, et av tidenes mest spilte FPS-spill (First Person Shooter).

Satt dag ut, og dag inn - med headset på det overdimensjonerte hodet mitt, mikrofonen aktivert, og snek meg rundt for å sørge for at terrorister ikke plantet bomben sin som antiterrorist, eller i motsatt tilfelle, gjøre alt jeg kunne for å få sprengt målet i filler som terrorist. Satt med ørene på stilk, hadde alltid sikte rundt det mest sannsynlige hjørnet en av motstanderene kunne komme, klar for å nøytralisere dem med gevær, pistol, kniv eller granater..

Så kom World of Warcraft, en MMORPG-utvidelse av strategispill-serien Warcraft. MMORPG står for Massive Multiplayer Online Role Playing Game. Jeg var prinsippielt imot WoW, selvom jeg hadde kost meg med Warfcraft-spillene man satt alene med. Jeg hadde bare sett en og annen kamerat spille dette såvidt, og hadde fått inntrykk av at det gikk ut på å gå å la figuren sin drepe den samme datamaskinstyrte tingen om og om igjen, for å få i belønning en bekledning eller et våpen, som gjorde at man litt fortere, litt lettere kunne drepe de samme tingene om igjen, på nytt og igjen og igjen, for så videre å få nye premier, så man kan angripe liiitt kraftigere monstre, så man kan få liiitt bedre utstyr.. Og du tar tegninga? ja. Jeg tenkte det samme. Helt meningsløst. Trenger ikke være "våken" på samme måte som med et FPS. Trenger ikke samme ferdighetene osv.. Tenkte i grunn det egentlig bare var helt nyttesløs bortkastet tidsfordriv..

Så en dag, mot slutten av IT-lærlingetiden til en venn av meg (som hadde fått "bo" hos meg siste par ukene før han flyttet) som var en ihuga WoW-spiller; kommanderer han meg til å prøve å lage meg en karakter, og spille litt mens han skulle en tur avgårde å kjøpe seg en burger med dama si. Når han kom tilbake, etter det jeg vil anta var ca. 10-15 minutters tid, så han litt overrasket på meg, og lurte på om jeg likte det, siden jeg fremdeles satt å spilte. - Burgerturen hadde nemlig tatt noen omveier innom et par forskjellige butikker og litt hit og dit, så det hadde tatt ca. 1,5 time.. ikke 10 minutter. Samme dag, ble samme venn sendt avgårde til Elkjøp, for å kjøpe spillet for meg, og jeg var "hooked".

"Gikk gradene", ble kjent med spillet, ble kjent med spillere, ble kjent de mer komplekse delene av spillets gang og funksjonene man kunne og måtte benytte seg av. Joinet et guild, en gruppe mennesker som sammen skal beseire utfordringer i Azeroth, eventyrverdenen i WoW. "Hooked", hekta... Avhengig.. Det er laget et vesentlig antall avvenningsklinikker for Word of Warcraft-avhengige, allerede.. Når man først er inne i det - sitter der i en helt ny, virtuell verden; uten de samme begrensingene man finner i virkeligheten.... muligheten til å bare koble av... så er det utroooooolig lett å sige inn i en avhengighet. Det tok en stund før jeg ville innrømme at jeg var avhengig. Men jeg var det.

 

Guilden Bratt Flaskeføring, etter å ha beseiret High King Maulgar, i Gruul's Lair. (klikk på bildet for stor variant, og bedre innsyn i taktiske diskusjoner.)

- Jeg angrer ikke på at jeg spilte, og at jeg var så aktiv som jeg var, for det har stimulert kommunikasjonsferdighetene mine, lederskapsevnene mine, trimmet mine logiske ferdigheter, gitt meg mange gode venner jeg har flere år etterpå, og en hel drøss med ekstremt mye MORO i den tiden jeg spilte som verst.

Det må dog nevnes, at disse tingene gikk på bekostning av helse, skole og vitalitet; som indikerer at det er en grunn til at det faktisk er avvenningsklinikker for fenomenet. Jeg har det med å gjøre hva jeg enn begir meg utpå SKIKKELIG. Dette gjaldt også World of Warcraft-spillingen. Og å "gjøre WoW skikkelig" indikerer såkalt 'hardcore' gaming. Hvert bidige sekund det gikk an å oppdrive i løpet av døgnet, ble viss det lot seg fysisk gjøre, brukt til å game WoW, på en eller annen måte. Enten det var for å grinde, queste, raide eller pvp'e, lvl'e opp alt's eller lignende, så var det NOE som alltid var viktigere enn blandt annet:
- fysisk aktivitet
- sosialisering
- sunt kosthold
- god nattesøvn
- skole
...og for å holde ut, ble det også i økende grad:
- konsum av Coca Cola, Battery, kaffe, Red Bull (EKSTRAKT) - (for å holde seg våken lenger)
- inntak av røyk og snus (for å klare å "holde roen" etter overdrevent inntak av det nevnt over)
- pizza-steking (da dette er matretten som kan tilbredes ved å ofre minst mulig tid vekk fra skjermen)

Store deler av eliten i Bratt Flaskeføring viser hvordan man kan ha det supert IRL. (dog muligens litt begrenset kvalitet på inntaket i dette tilfellet.)

Jeg vil ikke gi WoW all skyld for livsstils-sykdommene mine, overvekten og manglende vitalitet, synkende resultater på skolen osv.(selv om det unektelig var en medvirkende faktor).. Derfor jeg begynte med "stasjonsmedarbeider". Jeg vil ikke snakke dritt om WoW. Jeg vil ikke fraråde folk WoW. Jeg storkoste meg med WoW, og kommer til å forsvare de som sitter å spiller dette over snittet mye og lenge. Men jeg vil komme med visse råd, viss du skulle velge å prøve World of Warcraft.

- Det er avhengighetsskapende, vit med deg selv at du kan begrense og kontrollere deg selv.
- Ta deg selv tid til å opprettholde et nogenlunde sunt kosthold.
- Sov når du blir trøtt. Ikke ty til Battery, kaffe, Coca Cola eller lignende.
- Hils på sola, den gir ny giv!
- Dra på en fest i ny og né! Alle trenger å være sosiale også IRL!

Hvis du følger disse enkle rådene, kan du beholde helsa, vitaliteten, kose deg med livet, og sist men ikke minst, spille WoW, ha det ekstremt moro - UTEN å bli som Major Skalle så elegant definerer WoW-spillere i artikkelen under:

- Sport uten Offside: World of Warcraft.