Slutten - bo og leve bra?

Nå ser jeg selv, at viss jeg skal gå gjennom hver eneste lille sak jeg kunne gjort anderledes i livet, så vil jeg jo aldri komme noe sted her. Så nå vil dere få en slags oppsummering, og bloggen vil i større grad vinkles over til ting som leder mot ultimat frihet, i steden for å fortelle om hvor langt FRA og på vei VEKK fra nettopp dette jeg var.

Andre året på videregående; jeg begynte å spise mye usunt, jeg begynte å røyke, snuse, drikke, spille pc, sjalte ut gym'en på skolen... - Jeg bodde 200 meter fra skolen, på Leira, jobbet på bensinstasjon. Dette var ikke helt bra.
     Dette vedvarte gjennom 3. år på videregående, og forfallet bare tok seg opp. Jeg mistet motivasjon, ble sliten, trøtt, sov over alarmer, vekkeklokker og har faktisk opplevd at læreren min satt på rommet mitt en dag jeg hadde forsovet meg; i ett-to tiden på dagen. Hun var bekymret. Dette var ikke helt bra.
     Jeg hadde ett år på Voss Folkehøgskule, og benyttet den herlige internett-tilkoblingen (Fiber allerede i 06/07!!) til mye WoW-nerding, nedlastning, fortsatte å forsove meg, sove gjennom alarmer, skape bekymring, røyke og snuse (var tilnærmet på "vannvogna" dette året grunnet økonomien).. Nettene ble brukt til å se på serier og filmer med venner til vi sovna i sengen sammen og fikk rare blikk dagen derpå. Dette var ikke helt bra.
     Flyttet tilbake til Valdres, denne gangen; Fagernes. Her skaffet jeg meg jobb som lå ... 7 meter unna der jeg bodde, hvilket ikke akkurat fostret til veeeeeldig mye fysisk aktivitet, selv om jeg kan skryte av å ha gått til og fra jobb i over ett år! Jeg jobbet også på pub i helgene (hit var det hele 400 meter!) i et drøyt års tid denne perioden. Sjonglerte disse ganske heftig, og fucket TOTALT opp døgnrytmen min, da jeg var hardcore gamer i tillegg. Dette var ikke helt bra.
     Etterhvert fikk jeg smaken på å komme meg ut i parken og smake på frisk luft med venner. (Dette var bra.) Da så jeg at alt for mange av disse så utrolig mye friskere ut enn meg. Det så ut som de hadde mer overskudd, mindre ekstra flesk på sidene og rett og slett fungerte bedre. Jeg har hele livet strebet etter å være bra på det jeg gjør. Da skjønte jeg at det jeg kanskje ikke kroppslig sett levde livet så veldig bra. Dette var ikke helt bra.
     Når jeg ikke kunne unnvike inkallelsen til Militæret med at jeg var student, så ville jeg a legen min til å skrive noe lurt, som gjorde at jeg slapp innkallelse. Det ble en knusende dom. Livsstilen min hadde påført meg to sykdommer; Søvnapné og Hypothyreose. Dette var ikke helt bra.

 

Jeg skjønte jeg stod ovefor en tøff oppgave.

Nå våknet jeg. Jeg hadde hele tiden skrytt til venner og bekjente av at jeg hadde tilrettelagt så sinnsykt bra for meg selv. Bodde og levde helt perfekt. Jeg hadde ordnet meg jobb som gjorde at jeg var ferdig og klar til WoW-raids på kvelden til sene nattestimer, som også "gikk bra" siden jeg ikke begynte før 10. Kunne jo tilogmed bestille lunsj på bygget ved siden av (Aroma restaurant og pizzza) og matinntaket på jobb nummer to fikk jeg jo i meg i etasjen under, med rabatt på kebab, burger og det jeg måtte lyste. Perfekt, hva?
     Jeg hadde livets behov dekket innenfor en radius av 500 meter fra senga mi. Og bare innenfor første 100 meters radius hadde jeg; dagligvare, jobb #1, park, strand, vann, pizza, burger, bensinstasjon, vinmonopol og minibank... Det er jo perfekt; sant?! Hehe. Nu vel.

....ikke rart det gikk som det gikk, tenker jeg i ettertid. Now, what to do? Bare å finne frem svenskeknappen å kjøre reboot, og håpe på det beste? Mamma hadde jo tross alt fora inn mye fornuft i barndommen. bare å begynne å bruke det! - Jo før jo heller! La oss nå se hvordan dette gikk.